Jeg + yoga = usannsynlig kombinasjon

Men så viser det seg altså at jeg elsker yoga! Fantastisk var det!
Og man blir varm og svett, og det er slitsomt. Strekke, strekke, strekke, holde, holde, holde, puste, puste, puste.
Men gud, første ti minuttene var jeg helt fnisete. Jeg var jo superskeptisk. Jeg er jo vant til høypulstrening til hard musikk. Og her var det tente lys i vinduene, myke tepper, og newage-musikk. Knis. Og fyren med dreads ved min side pustet så høyt at det hørtes ut som en stranda hval, og instruktøren sa gang på gang at vi skulle puste dypt, men stille. Det hjalp ikke. Men til slutt ble jeg vant til det. Og pusten hans ble etter hvert beroligende. Det også. For etter en halvtimes tid var jeg så solgt, og begynte å gjøre bevegelsene riktig, og gjorde ting med kroppen jeg ikke trodde var mulig. Og jeg sovnet nesten i posen "happy baby", hahaha. No fotos altså. Og etter ti minutter i fosterstilling på slutten var jeg så avslappet som jeg aldri før har vært i mitt liv. Sånn deilig. Og det varte resten av kvelden. Rolig. Myk.

Det der skal jeg gjøre mer!