Aiaiauau

Ja, så var tida endelig kommet til det der tannlegebesøket jeg har utsatt, og utsatt, og utsatt litt til.. Utsettelsen var selvsagt ikke fordi jeg ikke burde vært der for lengst, men frykten for personlig konkurs har holdt meg tilbake. Men forrige uke oppstod den akuttsituasjonen som jeg hadde håpet å slippe unna. Fyllingen som har fyllt mine dårligste jeksel var vitterlig borte, og hver minste lille bit av vått eller tørt føltes som et knivstikk langt inn i kjeven. Tannlegevakta fiksa det problemet kjapt mot den nette sum av 1300 kroner. Og jeg var fornøyd, helt til jeg fikk sjekket opp resten av gebisset i dag. Herregud. Nå er jeg altså en visdomtann fattigere, nok en fylling rikere, men samtidig aldeles personlig konkurs. Og tannlegen og jeg har fremdeles én date til om et par uker. Grøss.. (så forøvrig Øyapasset mitt gå føyken i det jeg dro kortet i resepsjonen på vei ut.. Buhuuu!)

Hvordan er det mulig at jeg klarer å overbevise meg selv i evigheter om at jeg kan slippe unna? Akk o ve o sukk.