Ode til hjembyen

We come from a place where we count the days. Till nothing.

Rebellion

Den her har klistra seg på hjernen etter den makeløse livefremføringa på Hove.. Sharing is caring:

Træææna!

Korr fint det var!! Herrejemini. Nå sliten. Men ekstremt nøyd.

Nå. Træna.

Flyet går om sju timer. Lys våken. Pakkinga på halvt hold. Trøtt som en dupp, men for excited. Typisk. Tror jeg er klar. Gleder meg.

Fredag. Hove. 2010

Jepp, da gjorde vi en snartur til Hove i år. Først og fremst fordi my all time favourite liveband Arcade Fire var headliner på fredag. Og fordi Fuck Buttons skulle avslutte festen samme dag. Men mye også fordi det mot formodning ordnet seg med fint reisefølge sånn i siste liten. Noen observasjoner fra turen:

1. Gjennomsnittsalderen på Hove ser både ved første og andre øyekast ut til å være ca 19. Shocking. (Sier sitt når Karpe Diem så ut til å være høydepunktet for de fleste.. Jeez..)
2. Flash mob er sykt poppis blandt kidsa.
3. Festivalmoten er enkel. Den korteste olashortsen en finner + gummistøvler. Ikke alltid like kledelig.
4. The Drums-vokalisten er en skikkelig geek, men sjarmerte meg ikke likevel..
5. Tôg er årets nye norske. FOR en gjeng! Og jeg har lest og skrevet litt om karisma i mitt liv, og han mr. Jørgen has got it goin' on!
6. Lars Vaular drepte det IGJEN! Klarer ikke la være å elske ham litt.
7. Vampire Weekend kunne spart seg for autotune-låta si. Autotune er djevelens verk.
8. Arcade Fire er verdens beste liveband. Sånn. Der er det sagt. ELSK! Aldri sett så mye fine folk samla på én scene. Og det låt fantastisk. Og vi var lykkelige.
9. Fuck Buttons bråker fælt. Vanligvis bråker de fint. Nå bråka de egentlig bare så høyt de kunne. Ikke spesielt publikumsvennlig mtp ikke-fansa.
10. Hotellseng under festival er ikke så lame som det høres ut. Det er DIGG!

Som en ekstra nr.11. Å reise på tur uten iPhone sucks bigtime. Bl.a. derfor no photos fra ekskursjonen..